Far åpner kuben med røyk og løfter ut en ramme. Det ser enkelt ut. Det tok mennesket noen tusen år å lære det uten å ødelegge biene.
Honning er eldre enn landbruket. Birøkt — å holde biene, ikke bare røve dem — er yngre. I Norge ble det først vanlig etter at rammekuben kom, og etter at birøktere fant hverandre i et lag.
For 100 millioner år siden
Biene og blomstene
Honningbien oppsto sammen med blomsterplantene. Nektar mot pollinering — en avtale som fortsatt gjelder i hagen på Steindal. Uten den avtalen: ingen epleblomst, ingen kløver, ingen honning.
Ca. 9000 år siden
Honningjakt
Før kuben kom jakten. Hulemalerier viser folk som røykte ut ville svermer og skar ut kake. I nordlige Afrika holdt mennesker bier i minst ni tusen år. Det var høsting, ikke røkt — kolonien ble ofte ødelagt for å få tak i honningen.
Bronsealder–vikingtid
Voks, mjød og tokt
I Norge kjenner vi bivoks fra bronsealderen, brukt til å støpe smykker. Vikingene hadde med honning og voks fra tokt. Mjød er knyttet til sagatiden, men det var en sjelden og dyr drikk. Birøkt i Norden er yngre enn i sør; i Sverige og Danmark finnes den mot slutten av vikingtiden. Et bisamfunn gravd fram i Norge fra 1175–1225 kan ha vært vilt — vi vet ikke sikkert.
1700-tallet
De første kubene i Norge
Først da blir birøkt synlig i kildene. I 1743 ble embetsmenn spurt: Halvor Blindern i Aker holdt bier, og det sto kuber på Buskerud herregård. Mot slutten av århundret fantes kuber i Østfold, på Østlandet — og i Mandal og Lister amt, her på Sørlandet. Kubene var stråkurver. For å tappe honningen, knuste man ofte samfunnet.
1851–1852
Rammekuben
Amerikaneren Lorenzo Langstroth oppdaget birømmene: et gap på omtrent 6–9 millimeter som biene verken bygger igjen eller kitter igjen. Da kunne rammene løftes ut uten å knuse kaken — og uten å drepe folket. Patent i 1852. Slyngen og dronninggitteret fulgte. Det er derfor far kan åpne kuben på Steindal, se inn, og lukke igjen.
1884
Norges Birøkterlag
27. juni 1884 ble Den norske biavlsforening stiftet, senere Norges Birøkterlag. Midt på 1800-tallet hadde Selskabet for Norges Vel allerede begynt å fremme birøkt. Med rammekuber og et faglag tok det av: rundt 17 000 kuber i 1890, nesten 40 000 i 1939.
1927
Honningcentralen
Birøktere dannet samvirket Honningcentralen, kjent for den oransje blikkboksen. Det ga avsetning for dem som slengte mer enn naboen ville ha. Hobbybigården på Steindal står i den andre enden av samme tradisjon: få kuber, eget glass, eget navn.
I dag
Steindal
De fleste norske birøktere bruker fortsatt norsk rammemål i trekkasser. Prinsippet er Langstroths. Biene er de samme. Forskjellen er at vi ikke lenger knuser kuben for å smake honningen — vi tar det kuben gir, og lar folket overvintre.
Løse rammer: honningen kan slynges, biene beholder kuben.
Hvorfor det betyr noe her
Vi pasteuriserer ikke og tilsetter ingenting, ikke fordi det er en trend, men fordi det er den gamle måten når honningen er moden og siles grovt. Stråkurven er borte. Prinsippet er det samme: biene gjør arbeidet, vi tar overskuddet.
På Sørlandet sto det kuber allerede på 1700-tallet, i Mandal og Lister. Steindal er en fortsettelse i lite omfang — hobby, ikke samvirke.